Nyromantikken kortsvar

Nyromantikken startet i årene rundt 1890 og varte til ca. 1905. Nyromantikken er en fellesbetegnelse som omfatter hovedstrømmen av mange forskjellige retninger som foregikk på 1890 tallet. Denne perioden sees på som en reaksjon mot realismen og naturalismen som hadde preget kunsten og litteraturen tidligere. Realistiske forfattere og kunstnere var fokusert på at ting skulle beskrives slik det var i virkeligheten, og at kunst og litteratur ikke skulle være drømmende eller virkelighetsfjernt. Nå skulle ikke all litteratur dreie seg om å sette samfunnsmessige problemer under debatt, det skulle fokuseres mer på jeg-personens følelser. Ensomhet, sjalusi, angst og mystikk var viktige momenter i prosaen.

Sentrale personer innen nyromantikken i Norge var Knut Hamsund, Sigbjørn Obstfelder, Vilhelm Krag og Garborg. I Garborgs Haugtussa fikk natur og folkeliv en ny betydning. Knut Hamsund derimot var den som gikk lengst i sin kritikk av de eldre realistiske forfatterne. Her gikk han til angrep på realismen gjennom en serie foredrag. Han mente litteraturen skulle skildre det ubevisste sjeleliv og at kompliserte individer skulle få mer plass i litteraturen.

Innen lyrikken kom det også nye tendenser i 1890 årene. Diktet Fandango av Vilhelm Krag ble godt mottatt og var starten på nyromantikken innen lyrikken. Dette diktet var utradisjonelt, det ble brukt flere eksotiske ord og det var og rytmisk fremstilt. En enda mer sentral lyriker på denne tiden var Sigbjørn Obstfelder. Han var opptatt av å fange inn det moderne menneskets fremmedfølelse og forvirring i møte med urbane bylivet. Han mente også at diktene skulle omfavne både lyd og bilder, og vise tilværelsens fineste og mest forunderlige stemninger. Innenfor kunsten var maleren Edvard Munch sentral, med bilder som for eks. Madonna.

Norsk

Språkprogrammet, ideenes og ideologienes tid: I 1830 årene var det tiåret da nordmennene diskuterte grunnlaget for et norsk skriftspråk.

Dokumentasjonens tid: I 1840 årene ble det samlet inn omfattende prøver av deet norske språket, for å ha et grunnlag for å bygge skriftspråket på.

Iverksettingens tid: I 1850 og videre utover på 1800 tallet ble ideen om et eget norsk skriftspråk satt ut i livet.

Grunner til at det skjedde så mye nasjonalbyggende arbeid på 1800-tallet var bl.a. det at Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Nå fikk Norge større frihet og sammen med romantikken, som var den rådende perioden på starten av 1800-tallet, ville nordmenn få mer frihet en egen kultur.

Arbeidet med et eget norsk skriftspråk var nasjonsbyggende arbeid. Språket er en stor del av kulturen, og hvis nordmenn fikk sin særegne kultur, fikk de også en sterkere nasjonsfølelse.

Karen

1. Det finnes tre parallellhistorier i novella – hvilke tre er disse? Presenter innholdet i de tre historiene.

· Karen

Jobber på Krarup Kro, og serverer til forskjellige folk. Hun har grå øyne og ser forundret ut, men hun er meget vakker. Da postkaren kommer slutter hun å servere i kroa, og da hun hører at han er gift, blir hun fra seg og går ut i lyngen uten å komme tilbake.

· Anders postkar

Historien om postkaren starter da han sitter på vognen sin litt utenfor kroa og blir tatt av vinden. Han kommer fram og leverever posten og drar like etter.

· Reven

Jakter på en hare og ligger og venter på at den skal dukke opp. Når haren er like ved høres det et plask og den klarer å stikke avgårde fra reven.

2.

Hvordan er de tre historiene bundet sammen?

Alle historiene skjer like ved eller i Krarup Kro, ingen av hovedpersonene snakker med hverandre men historiene hører likevel sammen.

3.

Hvor er novellas klimaks/høydepunkt?

Novellas klimaks er da Karen drar fra kroa og ut i lyngen, da vet vi hun har tatt et avgjørende valg, og da haren hører et plask er det nok Karen som tok livet sitt.

4.

Hvordan vil du begrunne at ”Karen” er en realistisk novelle med hensyn til:

· tendens

· synsvinkel

· personbeskrivelse

· miljøskildringn

Tendensen er om kjærlighet kan oppstå uten gjensidig kontakt mellom to mennesker. Her handler det om det er mulig å skape et forhold mellom tjenestepiken og den utro postkaren. Synsvinkelen varieres mellom Karen, Anders og haren sitt synspunkt, men det legges mest vekt på Karen sin historie og det er hun som er hovedpersonen. Når det gjelder personbeskrivelse er Karen den som er mest beskrevet. Hun er ung, vakker, lite pratsom, distansert, undrende og det kan virke som om hun drømmer om noe annet en tilværelsa på kroa. Miljøskildringene viser kroen som et landlig sted, i et kaldt, mørkt og skummelt høstvær. Karen er en realistisk novelle siden den ønsker å framstå som en virkelighetsnær historie. Personene som er involverte fremstår som troverdige, historien foregår over en kort tidsperiode og det brukes et enkelt og direkte språk. Den handler også om noe som kunne skje i samfunnet og tar dermed også et ståsted i samfunnsdebatten, noe som er vanlig for realistiske noveller.

Hos politilegen

Albertine ler av Winther og tiltaler han ved fornavn fordi hun kjenner han fra før, sannsynligvis fordi han har vært hennes kunde når hun har drevet hor.

Albertine viser at hun blir redd under undersøkelsen, og hennes reaksjoner er at hun presser knærne ekstra sammen, svetter, og rødmer. Hun vil ikke la legen se på henne men allikevel gjør hun som legen og assistenten sier uten å gjøre særlig tydelig motstand.

Hun har nå fått et rykte på seg om at hun er prostituert. Før hun ble innkalt var det nok ingen som trodde det om henne, men nå som det er “offisielt” blir hun merket for resten av livet og det blir vanskeligere å komme seg ut av det og gjøre noe annet med livet sitt.

Karakteristiske trekk ved forfatterens skrivemåte er at det brukes mye skildringer og at det ikke legges skjul på ting som sannsynligvis var litt tabu på den tiden. Som for eksempel beskrivelsen av Oline når hun blir undersøkt. Ellers var det nok ikke vanlig at leserne fikk et så nøyaktig innsyn i de prostituertes verden, som kanskje var litt skyggelagt og lite pratet om på den tiden.

I dag er nok bevisstheten rundt prostitusjon mye større, og største parten av de norske innbyggerne er imot det. Noen mener det kanskje ikke er så ille at det finnes, men ingen vil at deres barn vokser opp til å bli prostituerte. Nå er det ulovlig i Norge, og følgene av dette er selvfølgelig at det har blitt vanskeligere, både som prostituert og som kunde. Negative sider er at den prostitusjonen som nå foregår skjer i hemmelighet, noe som utsetter de kvinnelige prostituerte for større fare. I tillegg kan kjønnssykdommer lettere spre seg.

facebook pepsi cola hp hummel nike adidas iphone ipad mac vinn en bil kebab slankekur vg premierleague sol chat webcam gratis free free free Mc Donalds Burger King Microsoft download movies free piratebay finn buy24.no unibet betting poker free win suprise            

Voltaire:

Først og fremst opptatt av religions og ytringsfrihet. Ble kastet i “Bastillen” som ung fordi han kritiserte kirken. Senere dro han til London hvor han ble inspirert av den engelske filosofen Jhon Locke. Han fortsatte sin kritikk av kirken når han senere kom tilbake til frankrike, og mente den var dominert av maktmennesker som misbrukte troen til å undertrykke folket. Innen politikken var ikke Voltaire noen revolusjonær, der fryktet han for at uopplyste folkemasser skulle få for mye makt.

Rousseau:

Gikk langt i samfunnskritikk, fordi han mente at mennesket opprinnelig var født fritt og hederlig, men at den private eiendomsretten førte til egoisme, maktkamp og tyrannisk styre. Han mente at menneskene burde søke sammen i små oversiktlige samfunn for å fri seg fra lenkene, og inngå en sosial kontrakt om å underkaste seg en allmenn vilje.

Motesquieu:

Mente friheten ville være truet hvis all makt var samlet hos en person eller en gruppe. Han formulerte maktfordelingsprinsippet, hvor den styrende, lovgivende, og dømmende makt skulle kontrollere hverandre uten at noen satt på toppen og bestemte. De som bestemte lovene skulle være folkevalgte representanter. Han mente også at folket med stemmerett kun var økonomisk uavhengige opplyste menn.

Det sentral i opplysningstidens tenking var troen på mennesket og fornuften, og det å spre kunnskap til så mange som mulig slik at de kunne tenke selv.

Det Locke mente med folkesuverenitetsprinsippet var at all makt måtte utgå fra folket.

Felles for kolonistene var at de følte de hadde lagt den gammeldagse tenkingen fra europa bak seg og at menneskene nå skulle være frie og ha like muligheter til å skape seg et godt liv.

Opprøret begynte som en strid om økonomi og handel.

21. I Årene etter revolusjonen brøt det ut terror og indre intriger i Frankrike. Det som ligger i begrepet “Revolusjonen spiste sine egne barn” er at i 1794 begynte Jakobinerne i Frankrike å anklage hverandre for å forråde revolusjonen.

Danmark-Norge ble trukket inn i Napoleon krigen fordi engelskmennene hadde knust den franske flåten. Dermed var det Danmark-Norge som hadde den nest største flåten i hele Europa, men engelskmennene kom Napoleon i forkjøpet og senket det meste av den dansk-norske flåten, resten første de til London. Dette flåteranet fikk den dansk-norske kongen til å alliere seg med Napoleon mot britene.

Karl Johann ble tronarving i Sverige siden svenskekongen var gammel og barnløs, og svenskene trengte en sterk leder til å gjenerobre Finland fra russerne. Dermed så de mot frankrike og valgte en av Napoleons generaler Jean Baptiste Bernadotte, som senere tok navnet Karl Johann, til konge for å styrke forholdet til Frankrike.

Karl Johann fikk løfte om å få Norge siden han i 1813 sluttet en avtale med Napoleons fiender England, Russland, Østerrike og Preussen.

Kristian Fredrik fikk norsk støtte til opprør mot Kielfreden ved at han godtok de norske embedsmennenes krav om å styre staten ut ifra folkesuverenitetsprinsippet.

Christian Magnus Falsen ledet selvstendighetspartiet, og grev Wedel Jarlsberg ledet unionspartiet.

Grunnloven av 17. mai 1814 bygde på folkesuverenitet og prinsippet om en maktfordeling mellom konge, nasjonalforsamling og domstoler.

Stormaktene gjorde det helt klart for Kristian Fredrik at Kielfreden skulle følges og at han måtte trekke seg som konge.

Alle stormaktene mente Norge måtte gå under Sverige, og etter lange forhandlinger og en mindre krig fikk Sverige makten over Norge, men Norge beholdt nasjonalforsamlingen, hæren, hovedstaden bankvesenet og etter hvert et eget flagg.

Det eneste som bandt Norge og Sverige sammen var kongen, Karl 13.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire

http://no.wikipedia.org/wiki/Montesquieu

http://no.wikipedia.org/wiki/Rousseau