Tøm teksten 1990 tallet

Tøm teksten s. 165

1.       Det som karakteriserer norsk språkhistorie de siste 10-15 årene er at interessen er forskjøvet fra det sørnorske til det flerkulturelle og flerspråklige norske samfunnet.

-          Samnorskpolitikker er erklært død

-          Mot strammere skriftspråknormer

-          Et nytt flerspråklig samfunn

-          Tradisjonell og ny personnavnskikk

-          Dialekt på alle samfunnsarenaer

-          Nye importord og fremmed påvirkning

2.       I 2002 kan vi si at samnorskpolitikkel døde fordi Stortinget vedtok å oppheve denne tilnærmingsparagrafen som handlet om å sammensveise de to skriftlige språkene våre. Dette var det formelle punktum for samnorskpolitikken.

3.       Skillet mellom hovedformer og sideformer ble tatt bort i bokmål i 2005, så nå har vi kun hovedform her. I nynorsk er det fremdeles et skille her.

4.       Språkrådet vil ha enklere nynorsk. Dette er fordi det er lettere å bruke en språklig norm som ikkje har sideformer og for stor valgfrihet.

5.       I Norge har språket mange input. Kebab-norsk er slang i Norge. Svenske og engelske ord er også populært. Franske ord som entrecote er også populært.

6.       Importord finner vi overalt. Mest utbredt er i de yngre kretser, der inputen er oftere og meir kreativ.  

7.       Mest populære namn i Norge i 2006 var Jonas, Mathias og Alexander. De kommer frå henholdsvis kristendommen, kristendommen og gresk. Enda et eksempel på at samfunnet blir internasjonalt.

8.       Forkortelser og uttale-skrift er utbredt i SMS-verdenen. Slang-ord er mye brukt her.

9.       Ti ord som er kommet inn i Norge de siste 20 årene:

Computer, chips, keyboard, harddisk, Internett, display, software, printer, modem, skateboard. iPhone, mac, apple, free, download, software, firmware, movie, app, PC, computer, screen, google, search, music, caps. match.