Tøm teksten s 104, 10-16

10. Freuds teorier hadde stor betydning for forfatternes fremstillinger av litterære personer. Freuds psykoanalyse hadde mye fokus på menneskenes sjeleliv og underbevissthet, noe som også kom fram i litteraturen. De litterære personene ble skildret som typer, som hadde forskjellige drifter som ble fortrengt til underbevisstheten av sosiale lover og regler. Personene hadde ofte en forutsigbar og kontrollerbar side, og en drømmende og ukontrollerbar side.

11. Det som skiller 30-talls romaner fra tidligere romaner er fokuset på enkeltindividet og det psykologiske. Personene er gjerne alene eller ensomme, og blir presset av det sosiale miljøet. Det er ofte "de andre" som setter grenserene.

12. Virginia Wolf var en engelsk forfatter, esseyist og feminist. Hun har skrevet verker som romanen Mrs. Dolloway (1925) og det lange essayet A Room of One´s Own (1929). Typisk for hennes romaner er at flere personer, og hvordan de opplever det samme øyblikket. Hun brukte mye indre dialog, og ofte tankesprang eller assosiasjoner. I essayet skriver hun om kvinnenes rolle og dette er et av de viktigste feministiske bidragene på 1900-tallet.

13James Joyce og Virginia Wolf er de som er mest berømt for stream of conciousness - teknikken. De utviklet også teknikken for å kunne gjengi hvordan inntrykk, assosiasjoen og ideer strømmer gjennom bevisstheten. Derfor ga de den det passende navnet som på norsk kalles bevissthetsstrømteknikken.

14. se oppg. 12. :)

15. Jeg hadde såvidt hørt om ordet kafkas før, men etter å ha lest om det forbinder jeg det med noe surrealistisk og undrende/drømmende. Jeg tenker også på det å si noe på en veldig enkel måte, som gjør at det virker veldig åpent og undrende. Det som kjennetegner Kafkas tekster er at de er veldig uvirkelig og ubegripelige, nesten makerittaktige. Han skriver om angst og fremmedfølelse, og hovedpersonene blir på en måte holdt for narr når de møter på alle slags hindringer for å finne ut noe.

16. a) Ernest Hemmingvay skrev veldig enkelt og til tider monotont. Stilen hans var veldig knapp og nøktern. Tekstene er fulle av sanseintrykk og dialoger, men ikke så mange forklaringer. For å forstå sammenhengen må man ofte lese gjennom linjene. Slagordet "Show, don't tell" passer bra til Hemmingways skrivemåte.

Karen Blixen har fantasifulle fortellinger, med forvekslinger, mysterier og andre historier inne i selve historien. Språket hennes er muntlig og omstendlig.

b) Når en forfatter bruker "Top of the iceberg- teknikken" ligger handlingen ofte skult. Teksten inneholder få forklaringer så leserne må tenke seg til mye på egenhånd.

*jobba med neri

Modernismen

Modernismen er et paraplybegrep for en l

ang rekke kunstretninger og stilarter som gjorde seg gjeldene i første halvdel av 1900-tallet

Felles innenfor alle retningene er at de bryter med datidens normer og former for kunst, spesielt realismens virkelighetsforståelse. Modernismen kan altså sees på som et opprør mot tradisjonene.

Finnes flere forskjellige retninger innen den modernistiske kunsten:

· Ekspresjonisme – Et eksempel er Munch, få følelsene ut og bruke forskjellige virkemidler i maleriet for å få fram følelser og lyd.

· Kubisme – tredimensjonale bilder på to

dimensjonale lerret

· Surrealisme – Salvador Dali, underbevisstheten sto sentralt. Urealistiske malerier som så ut som de var tatt rett fra en drøm.

· Dadaisme – et eksempel er Duchant som lagde en fontene, men som egentlig bare var et pissoar. Gjorde ting utrolig enkelt, og hensikten var bare å få folk til å tenke bak kunstverket, ikke se på selve kunstverket. Readymade kunstverk kalles dette. Kan sees på som et opprør mot hele den vestlige sivilisasjonen.

· Futurisme – Marinetti var sentral innenfor denne retningen. Han skrev det futuristiske manifest: “Art can be nothing but violence, cruelty and injustice” Han mente at når alt kom til alt var det dette kunst egentlig handlet o

m. Han var tilhenger av fascismen.

Familiære begreper, som ofte kan forveksles.

· Modernismen

- Bryter med det tradisjonelle, og går mot noe nytt.

· Modernitet

- Begrep som henspiller på den sosiale, kulturelle og intellektuelle tilstanden avgrenset av Vesten.

· Det moderne prosjekt

- Handler om å strekke seg etter. Friheten fornuften opplysning og fremskritt

Samfunnsutvikling en på 1900 tallet – verdenskrig, fascisme og nazisme, jødeforfølgelse, atomtrussel, og kald krig. Verden var kaotisk og uforståelig og det spredte seg stor framtidspessimisme. Kunsten skulle derfor speile den kaotiske og uoversiktlige verden. Siden verden endret seg skulle kunsten endre seg, alt skulle formuleres på nytt og det skulle tas i bruk et nytt formspråk.

Romanen:

Det ubevisste sjeleliv – fremmedgjøring og identitetsproblemer

· Kronologien brytes

· Eksperimenteres med fortellerroller og synsvinkelbruk

Den modernistiske lyrikken:

· Bryter igjen med alle etablerte normer for diktet

· Fri rytme – uten rim

· Nye ukonvensjonelle emner fra den moderne virkelighet

· Språkbruken er frigjort fra alle regler

Kunsten endret seg, nå skulle man ikke bare se på kunsten og la det være “kunst for øyet”. Nå skulle det også være kunst for intellektet. Picasso ville få fram andre sider ved virkeligheten enn det vi bare kan se, også det vi kan føle.

Modernismen i norsk litteratur:

Modernistiske trekk finner vi i Sult av Hamsund og i Obsfelters dikt. Gjennombruddet for modernismen, som i alle andre europeiske kunst- og litteraturretninger, kom etter senere til Norge en resten av Europa. Det var først etter den 2. verdenskrig, modernismen kom til Norge først og fremst innenfor lyrikken.

I romanene til Vesaas, Borgen og Sandemose finner vi modernistiske trekk. Senere også hos Dag Solstad.

Rolf Jacobsen og Claes Gill skriver modernistiske dikt i 30- årene.

Etter krigen og særlig på 1960-tallet får vi mange modernistiske lyrikere: Paal Brekke, Gunvor Hofmo, Georg Johannesen og Jan Erik Vold.

Ekspresjonismen – En modernistisk retning

Ekspresjonismen handler om å formidle sterke indre, ofte angstfylte opplevelser, i et spontant og intuitivt formspråk. Naturen og omgivelsene blir omformet slik at den speiler kunstnerens sinn. Her kommer fargebruk og formgivelsen av omgivelsene sentralt og får fram både følelser og lyd. (Munchs bilder).

Innenfor prosaen var Franz Kanfka sentral.

Mellomkrigstiden: Oppgaver om Revolusjon og kommunisme i Russland

1. Tsarens politikk skilte seg fra politikken i Russland ved at demokratiet ble nektet, samtidig som det skulle foregå en modernisering av landet innen industri. Andre land i Europa hadde blitt demokratisert samtidig som det ble industrialisert. Tsaren sto for et hemmelig politi som slo hardt ned på folk som ønsket reformer, dette hindret demokrati, men allikevel ble det en vekst innen industrien.

Den siste Tsaren, Tsar Nicolaj II av Russland

2. Marxisme-Leninismen kjennetegnes av den demokratiske sentralismen og elitetenkning. Dette innebar at kun utvalgte intellektuelle folk kunne bli medlem av bolsjevikpartiet, og at kun ledelsen bestemte hvilke saker som skulle tas opp, og hvordan de skulle følges.

3. Grunnen til tsarstyrets fall var først og fremst første verdenskrig. Her ble bønder sendt ut til krig uten nok mat eller våpen, og Russland gikk på nederlag etter nederlag. I 1917 brøt jernbaneverket sammen, hverken soldatene eller byfolkene fikk nok mat, og i mars 1917, gikk kvinner og menn i St. Petersburg i store demonstrasjoner. Tsar Nikolaj 2. måtte abdisere.

4. Målet for bolsjevikenes revolusjon i 1917 var å starte en verdensrevolusjon fra Russland mot de kapitalistiske landene rundt om i Europa, og resten av verden.

5. Reformene Bolsjevikene gjennomførte var at økonomien ble mer og mer styrt av regjeringen (planøkonomien). Likestillingen ble sterkere, alle skulle ha lik lønn for likt arbeid og kvinnene fikk mer frihet og flere rettigheter. Religioner ble også motkjempet.

6. Borgerkrigen i 1918 startet fordi “de hvite” var imot revolusjonen, noe andre kapitalistiske land også var. Dermed fikk “de hvite” (forretningsfolk, offiserer, prester og sosialdemokrater) støtte fra disse landene til å gjøre motstand mot “de røde” bolsjevikene

7. Komintern var en organisasjon opprettet av kommunistene, som hadde som mål å spre det kommunistiske budskapet over hele verden.

8. NEP-politikken var en økonomisk ordning kommunistene måtte bruke når det oppstod hungersnød i landet, denne nye økonomiske politikken (NEP) gikk ut på å midlertidig gå tilbake til en kapitalistisk ordning hvor det ble et fritt marked på mat og klær, men storindustrien var fortsatt syrt av planøkonomi.

9. Planøkonomi er en måte å styre et lands økonomi på hvor staten eier alt og styrer alt. Den private eiendomsretten gjelder ikke, og tilbudet følger ikke alltid etterspørselen, staten bestemmer hva som skal produseres og til hvilken pris. På denne måten kan man unngå stor arbeidsledighet og økonomien kan bli mye mer styrt i den retningen man vil, ved at man for eks. lar mat, kollektivtransport og andre viktige ting være så billig at det er tilgjengelige for alle.

10. Trotskij og Stalin var uenige om hvordan NEP skulle avvikles. Trotskij mente Sovjet klarte seg fint selv om NEP ville blitt avviklet med en gang, og at Sovjet heller skulle satse på å få støtte av andre vennlige land. Stalin mente en verdensrevolusjon var håpløs, og at NEP heller burde avvikles på en 5-års periode.

11. Hovedhensikten med 5-årsplanen var at Sovjetunionen skulle produsere flere varer enn Storbritannia og USA.

12. GULag-arkipedet var et nettverk av arbeids- og fangeleirer hvor “fiender av staten” ble holdt.

Hardt arbeid og dårlige forhold var hva som ventet fangene i GULag leirene

13. Moskvaprosessene var offentlige rettsaker mot Lenins tidligere medarbeidere. Alle tilstod at de hadde drevet motstand, etter ordre fra Trotskij eller andre utenlandske makter, og deretter henrettet. Grunnen til at de tilstod var sannsynligvis pga. tortur eller trusler, men også for å redde Sovjetunionen fra kaos.